stenberg/sørensen

Gartnerstaten

Gartnerstaten

Gartnerstaten
Gartnerstaten
Gartnerstaten
Gartnerstaten
Gartnerstaten
Gartnerstaten

Gartnerstaten

Etter Julius Paltiels død i 2008 ble det besluttet at et grøntområde på Kalvskinnet i Trondheim skulle bære hans navn. Gesten hedrer Paltiels mangeårige innsats for menneskerettigheter og hans arbeid med å holde det kollektive minne om Holocaust levende.
Begrepet gartnerstaten er definert av Zygmunt Bauman, som selv overlevde opphold i konsentrasjonsleir under annen verdenskrig. Bauman skriver: “Den tilblivelsesmyte som ligger dypt forankret i vår vestlige samfunns selvbevissthet, er den moralsk oppløftende historie om hvordan menneskeheten vokste ut av det pre-sosiale barbari”.
Han hevder at nazistene ikke kunne gjennomført holocaust uten en høy grad av sivilisasjon og velfungerende byråkrati. Med andre ord, sivilisasjon er ikke nødvendigvis et vern mot overgrep – den kan like gjerne være en effektiv institusjonell overgriper. Bauman sammenlignet slike overgrepssamfunn med en hage, der uønskede elementer skal lukes vekk, herav gartnerstaten. Kilde: Zygmunt Bauman. Modernitet og holocaust. Hans Reitzels Forlag, København, 1994.
Gartnerstaten er et konsept for en parkdesign bestående av fire elementer: Boskett, Espalier, Gulv og Gresseng.
En boskett er en formet allé. Bosketten henspiller til den barokke hagekunstens sans for form og dramatikk. I konkurranseforslaget tvinges tre-rekkens stammevekst i bøy slik at bladverket dannet en vertikal vegg. De krokbøyde stammene på baksiden står i skarp kontrast til det frie bladverket i front. Et espalier danner den skulpturelle rammen som tvinger trærne i ønsket form. Et gulv med parkettmønster i overflaten går langsmed tre-rekken, og gjør plassen tilgjengelig for ferdsel på langs og på tvers. Gulvstrukturen er inspirert av leilighetsplan med korridorer og rom – som et hus uten vegger. Gulvet bygger i ulike nivå som gir sittemuligheter. Gulvstrukturen tilrettelegger for opphold og muliggjør nærhet til den grønne veggen. Parkens øvrige flater sås til med en gresseng. Det frittvoksende gresset kontrasterer boskettens tvungne form. Tosidigheten er en visuell metafor relatert til oppdragets tematikk.

 

Oppdragsgiver Trondheim kommune og Det mosaiske trossamfunn (DMT).
Oppdragets art konkurranseforslag til Julius Paltiels Plass på Kalvskinnet i Trondheim
Kunstutvalgets medlemmer Sissel M Bergh, kunst­konsulent i samarbeid med representanter fra Trond­heim kommune og Det mosaiske trossamfunn.
Prosjektverdi, vinnerforslag ca. 3 MNOK. Konkurransehonorar 50.000 NOK.
Prosjektperiode 2012-2013.
Prosjektteam Stenberg/Sørensen ved Erle Stenberg og Elin T. Sørensen, Jan Christensen og Marius Dahl.

Billedtitler Gartnerstaten:
Diagram for parkens delelementer | Boskett, Espalier, Gulv, Gresseng.
Tidsaspektet er en rød tråd i Gartnerstaten. Gressengen hvor artene får vokse ut i sitt ytterste potensial uten å klippes ned står i kontrast til boskettens temte, langsomme utvikling. Boskettens vertikale løv-vegg, også kalt løv-teater på svensk, manifesterer beskrivelsen av hagekunsten som langsomhetens teater.

Boskett | Ensiding boskett fra Schönnbrunn i Wien. Bosketten framstår som en vertikal vegg av løvverk. Baksiden av bosketten viser nettverket av stammer og greiner.
Eksempel tråd-lek som former et “hus”, inspirasjon til espalier.
Eksempel på ulike typer parkettmønster i leilighetsplan.
Ugras | Korsmo definerte ugras slik: “ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark opptrædende planter som man ikke tilsigter at have der …”. Planter som skjemmer vok­seplassen i hager og parker oppfattes som ugras. Felles for ugras er altså at de vokser på steder der vi ikke vil at de skal vokse og kan altså ‘ugras’ defineres som uønskete planter. Kilde: Korsmo et al 1981. Korsmos ugrasplansjer. Landbruksforlaget 1981.