KLOSTERENGA ØKOLOGIBOLIGER

Anleggstype: Desentralisert gråvannsrensing via jord- og plantebaserte rensemetoder i konstruert våtmark med integrert biofilter. Anleggsdesign: Lars Fischer Landskapsarkitekt MNLA, Grindaker AS Ferdigstillt: 2000 Adresse: Nonnegata 17-21, 0656 Oslo

Dimensjoneringsgrunnlag: 100 personekvivalenter (pe). 1 pe tilsvarer en person. Anleggets overflateareal per pe: Kun våtmark 1 m2/pe. Våtmark og forfilter 1,5 m2/pe. Gjennomsnittlig belastning: 10 m3/døgn Resirkuleringsmuligheter: Filtermediet FiltraliteP kan høstes og nyttes til jordforbedrende formål. Oppsamlet regnvann og renset gråvann nyttes til hagevanning. Oslo kommune har som mål om å resirkulere 80-100 prosent av slamprodukt fra kommunal avløpshåndtering.

Plansjen under leses fra høyre mot venstre. Dra håndtaket både i horisontal og vertikal retning. På figurer hvor det står LES MER følger teksten i punkter under selve plansjen.

Punkter fra A - E

A

BAKGRUNN

Beliggenhet og omgivelse

Borettslaget Klosterenga Økologiboliger ligger i Bydel Gamle Oslo som til sammen huser 37.691 innbyggere (per 1.1.2007) [1]. Klosterengaparken, nord for bygården, er nærmeste offentlige grøntareal. Parken utgjør et 100 meter bredt grøntdrag som strekker seg fra Galgeberg til Grønlandsleiret [2] (jfr. Figur 1). Før den store bekkelukkingen i 1879 rant Hovinbekken åpen ned forbi Ensjø og Klosterenga med utløp i Bjørvika [3]. Antall brukere og type bebyggelse Klosterenga Økologiboliger rommer 35 leiligheter fordelt på seks etasjer. Kvartalet består av økologiboligene og to tilstøtende nabogårder som til sammen utgjør 92 leiligheter (jfr. Figur 1). Uterom deles av kvartalets beboere. Det er utformet etter økologiske prinsipper med gråvannsrenseanlegget som opplevelsesrikt landskapselement. Våtmarksanlegget renser kun gråvannet fra økologiboligene.

PLANPROSESS

Prosjektets historie

På 60-tallet var Klosterenga preget av transport- og havnerelatert virksomhet. Området ble betraktet som en slum i Gamlebyen. Byggherren Usbl Boligbyggelag kjøpte tomta i 1986. Oppgraderingen av kvartalet inngikk i et fortettingsprosjekt hvor gamle industri- og lagerbygg skulle erstattes av boliger. Grunnet et vanskelig boligmarked ble det gitt nedskrivningstilskudd til fornyelse av familieboliger med økologitiltak. Som del av Usbl sin byfornyelsesinnsats i området Gamlebyen Nord ble prosjektet innlemmet i et femårig, statlig og kommunalt, miljøbyprogram for Oslo. Økologiboligene regnes i dag som et nøkkelprosjekt i Miljøby Gamle Oslo (1993-2000). Målet med økologiboligene er å fremme gode miljøeffektive løsninger for boliger i urbane strøk. Erfaringer som høstes skal kunne veilede folk som ønsker å etablere økoboliger, og stimulere til prioritering av økovennlige tiltak i nybygg blant utbyggere [2]. Tiltak for miljø- og ressurssparende VA-håndtering inngikk i prosjektets miljøprogram. Målet var 20-40 prosent reduksjon av vannforbruket gjennom lokal overvannshåndtering, oppsamling og gjenbruk av regnvann og naturbasert renseteknologi. Tiltakene skulle integreres i kvartalets uteareal og ha en pedagogisk effekt. Gjennomføring av gråvannsanlegget forutsatte at offentlige avgifter for vann og avløp ble satt til et akseptabelt nivå. For realisering av disse målene ble det i 1995 etablert en referansegruppe sammensatt av representanter fra berørte kommunale etater, Husbanken og Gamlebyen Beboerforening. I tillegg var en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av fagpersoner, forskere og representanter fra Usbl sammen om planlegging og utførelse av den økologiske bygården [17].

Planlegging, utførelse og aktører

Utredning av aktuelle miljøtiltak for Klosterenga ble, som sagt, gjennomført i 1995 av en tverrfaglig sammensatt gruppe. GASA arkitekter hadde også gjennomført en fortettingsstudie av området for Oslo kommune som ble koplet til Miljøby Gamle Oslo. Planfasen foregikk i perioden 1997-1999. Anleggsperioden fulgte fortløpende fra 1999-2000. Anleggsarbeid ble ikke uført vinterstid grunnet frost og tele. Utomhusanlegget var i drift fra 2000 [11; 13; 18]. Initiativtaker og byggherre: Usbl Boligbyggelag Landskapsarkitekt: Grindaker AS landskapsarkitekter MNLA Prosjekterende ansvar for gråvannsanlegget: Grindaker AS landskapsarkitekter MNLA og Institutt for tekniske fag (nå IMT). Entreprenør: Tronslien AS (utomhus), Veidekke AS (bygg) Prosjekterende arkitekt: Arkitektskap AS, GASA arkitekter Drift og vedlikehold: Gamle Oslo Servicesentral

Eksterne støttespillere: Økologiboligenes demonstrasjonsanlegg for gråvannsrensing var del av det nasjonale FoU programmet Naturbasert avløpsteknologi (1994-1997). I NAT-programmet ble blant annet rensesystem basert på bruk av lettklinker som rensemedium og metoden konstruert våtmark utviklet for norske forhold [19].

Utfordringer

Prosjektet karakteriseres som en byøkologisk storsatsning som synliggjør en rekke sider ved bærekraftig boligutbygging. Plan- og beslutningsprosessen var langvarig og kompleks. Organisasjonsstruktur samt kommunikasjon mellom involverte aktører, under gjennomføring og mellom ulike prosjektfaser, utgjorde kritiske momenter i prosessen. Bedre tillitt mellom aktørene samt etablering av en felles forståelsesramme og kunnskapsplattform ville styrket prosessen. Fylkesmannens miljøvernkontor satte strenge utslippskrav og gråvannsanlegget måtte oppfylle samme krav som et stort badeanlegg [11; 13; 18].

Holdningsendrende innsats og opplysningsarbeid

Metoden konstruert våtmark innebærer ikke endringer eller utskiftning av baderomsutstyr for tilkoplede husstander. Holdningsendrende tiltak er derfor ikke gjennomført.

Brukermedvirkning

Valg av renseløsning og avgjørelser tilknyttet prosessen er foretatt av den tverrfaglig sammensatte arbeidsgruppen i samarbeid med forskermiljøet ved IMT. Innbyggerne hadde ikke innflytelse på valg av økologiske tiltak ettersom de først flyttet inn da boligene sto ferdig. Økologiboligenes beboere er i dag involvert i forefallende hageskjøtsel. Gråvannsanlegget skjøttes av innleid vaktmestertjeneste [11; 13].

B

RENSEMETODE

Beskrivelse av rensemetode

Økologiboligenes gråvann renses lokalt på stedet. Resterende avløpsvann renses via kommunal avløpshåndtering. Gråvannet forbehandles i et biofilter før det føres gjennom et beplantet våtmarksfilter med horisontal vannstrøm. Metoden konstruert våtmark kan beskrives som en naturhermende biotop oppbygd av sumpplanter og vannmettet jordsubstrat. Biofilteret reduserer organisk materiale, og fjerning av tarmbakterier starter her. Avløpsvannet har i tillegg forholdsvis lang oppholdstid i våtmarksfilteret, og under denne tiden brytes restene av det organiske materialet ned og bakterier holdes tilbake. Fosfor bindes til lettklinkerens overflate. I plantenes rotsone oppstår gunstige forhold for reduksjon av nitrogen og fjerning av bakterier [4]. Det rene vannet har utløp i et grunt vannspeil og føres deretter over i overvannssystemet. Vannkvaliteten som oppnås tilfredsstiller europeiske krav til badevann [5], samt WHOs grense for nitrogen i drikkevann. Anleggsutførelse krever høy kompetanse. Drift- og vedlikehold krever kjennskap til skjøtsel av våtmarkssystem. Gjenbruk av fosformettet filtermasse er mulig.

Beskrivelse av systemet

Bygården har separat avløpssystem for grått og svart avløpsvann. Svartvann føres fra toalettene via byens kloakknett til kommunal rensing ved Nye Bekkelaget renseanlegg (jfr. Figur 1.2). Gråvann fra dusj, bad- oppvask og øvrig vaskevann renses ved hjelp av filtrering og biologiske prosesser uten bruk av kjemikalier [2] (jfr. Figur 2). Behandlingen skjer i tre rensetrinn. Avløpsvannet føres først gjennom slamavskiller med tre kammer, hvor partikler tyngre enn vann og flytestoffer som fett skilles ut. Deretter pumpes avløpsvannet via et biofilter før det renses videre gjennom den konstruerte våtmarken. Biofilteret består av 10 domer (jfr. Figur 2.1 – Snitt A-A’). Forbehandlet avløpsvann føres gjennom et filterbed fylt med lettklinker av typen FiltraliteP. Bedet er tilplantet med et variert utvalg sumpplanter (jfr. PDF om plantene i ankegget). Plantene ble plantet ut i kokosmatter, og disse fungerte som støttemedium i startfasen. Sumpplantene bidrar positivt til renseprosessene ved opptak av næringsstoffer, oksygentransport og som vertskap for mikroorganismer. Avfallstoffene i avløpsvannet brytes ned og bindes ved hjelp av biologisk interaksjon som foregår i filtermediet og plantenes rotsone [6]. Våtmarksvegetasjonen høstes vanligvis ikke, og dødt plantemateriale fungerer som isolasjon vinterstid. Ettersom plantene går i dvale om vinteren og lufttilgang via planterøttene minsker, utgjør biofilteret et viktig element, fordi det bidrar til stabil nitrifikasjon og jevn lufttilførsel gjennom hele året [7]. Renset vann løftes opp i gårdsrommets hage og pumpes ut i en vanntrapp som bidrar til jevn bevegelse og oksygentilførsel i vannmassene. Anlegget har hatt jevn og høy renseeffekt fra starten. Renseevnen påvirkes ikke vesentlig av årstidsskiftninger.

Driftssikkerhet og stabilitet

Konstruert våtmark med integrert biofilter regnes for å være robust. Tilsyn av filterdyser, filtermasse o.a. bør skje annethvert år [7]. Oppholdstiden i forfilteret er kort. I den konstruerte våtmarken er teoretisk oppholdstid en uke. Ettersom anlegget er basert på biologiske prosesser kan det oppstå ubalanse i systemet. Beplantede anlegg innebærer normalt jevn skjøtsel. Det arbeides i dag med å utvikle bedre rutiner for skjøtsel av våtmarkssystemet. Hydraulisk levetid: Ca 20 år [7]. Rensemessig levetid: >40 år for filtermediet FiltraliteP [8]. Metoden er en kompakt og fleksibel renseløsning egnet for spredt bebyggelse så vel som i urbane områder. Systemet kan anlegges uavhengig av grunnforhold ettersom rensing er basert på et spesialprodusert filtermedium, og kan derfor anvendes der andre naturbaserte eller konvensjonelle løsninger vanskelig lar seg realisere. Metoden lar seg kombinere med konvensjonelle løsninger som forbehandlings- eller etterpoleringstrinn [4; 7; 9]. Anlegget tilknyttet Klosterenga Økologiboliger er bygget for 100 pe. Det er mulig å lage større og mindre anlegg av denne typen avhengig av antall pe som skal tilknyttes. Det er også mulig å tilrettelegge for ulike toalettløsninger som urinseparerende, vannsparende, vacuumtoalett eller WC. Økologiboligene har installert vannsparende utstyr som sparedusj og todelt lavtspylende toalett [10].

Byggtekniske detaljer

Dimensjoneringsgrunnlaget er beregnet 1-2 m2 per person for 100 pe. Dimensjonerende belastning er på 10 m3 per døgn. Gråvann føres til en nedgravd slamavskiller som står på en armert såle (20 cm). Biofilter og våtmarksanlegg er plassert i to adskilte basseng anlagt med forskjellige terrengnivå. En vanntrapp med tolv skåler er integrert i støttemuren som skiller bassengene. Forfilteret består av 10 domer med låsbart lokk. Disse er utstyrt med et aerobt biofilter. Avløpsvannet spres jevnt over filtermediet FiltraliteP (2-4 mm) via dyser. Domene er dekket med fiberduk med påfølgende lag bark (40 cm). Området over er gruslagt og arealet brukes som lekeplass. Bunn av forfilteret er tettet med Nabento-Bentonitt duk og fiberduk over et pukklag med drenering til grunn. Fra forfilteret renner avløpsvannet med selvfall til våtmarksfilteret. Av plasshensyn har våtmarksbassenget betongstøpt bunn som står på et lag pukk (40 cm). Våtmarksbedet er 1,8 m dypt og overgår standarddybden på 1 m. Muligheten for større lettklinkevolum bidrar til økt renseevne og stabilitet. Filterbedet har horisontal strømning under overflaten. Det er beplantet med et utvalg sumpplanter og flere av planten har egenskaper som optimaliserer renseprosessene. En trebru fører over våtmarken som ender i et vannspeil med 10 cm vanndybde. Dammen er anlagt på et lag pukk (30 cm) med påfølgende fiber- og Nabento-Bentonitt duk. Den synlige bunnen er plastrert med natursingel (10 cm) og større rullestein. Overflødig vann ledes bort i åpne vannrenner plastret med natursingel og større rullestein [4; 11; 12] (jfr. Figur 2.1). Prosjektering og bygging krever spesialkompetanse og grundige forundersøkelser. Generell anleggsdrift krever ikke spesiell kompetanse, men ettersyn av konstruert våtmark med mange plantearter krever en viss kunnskap om slike biotoper. Anlegget krever ikke spesielle tilpasningsbehov hos bruker.

Regelverk

Det er søkt om utslippstillatelse fra Fylkesmannens miljøvernkontor og tatt hensyn til vanlige HMS kriterier som gjelder alle typer åpne vann og dammer [13]. Våtmarksanlegget er bygget som et forsøksanlegg før utgivelsen av gjeldende retningslinjer gitt i VA/Miljø-blad nr. 49: Våtmarksfiltre [14]. Institutt for tekniske fag (ITF, nå IMT) på Ås står sammen med Grindaker AS ansvarlig for design [13].

Ressurshåndtering og kretsløp

Anlegget er bygget for å demonstrere desentralisert rensing av gråvann i urbane omgivelser. Overskuddsvann fra anlegget brukes til vanning av grøntareal. For øvrig gjenbrukes ikke vannet. Det rensete vannet har også en estetisk funksjon gjennom at det synliggjøres i vanntrapp, bekk og vannspeil i uterommet. Fosformettet filtermedium benyttes i anleggets forbehandlingsfiltre og våtmarkssystem. Materialet er godt egnet som gjødsel i jordbruket [15], under forutsetning av at disse materialene er lagret tilstrekkelig lenge til at det ikke er hygieniske betenkeligheter ved bruk til dyrkning [16]. Utslipp til vann: Renset gråvann føres til kommunalt overvannssystem. Utslipp til luft: Ingen utslipp av betydning. Anleggets strømforbruk går til drift av pumper som utgjør en liten andel av borettslagets totale strømforbruk. Energigjenvinning er ikke aktuelt med denne metoden ettersom det produseres for lite biomasse for et slikt formål. Regnvann blir samlet opp for bruk til hagevanning.

Helsemessige aspekt

Urenset gråvann kan inneholde tarmbakterier. Det er aldri målt over 100 TKB/100ml. Dette tilfredsstiller krav til god badevannskvalitet med god margin [5]. Ettersom rensingen foregår under bakken eksponeres ikke brukerne for urenset vann [9]. Ved utgraving av filtermassen må denne lagres i tilstrekkelig lang tid til at biomassen hygieniseres slik at den kan brukes i jordbruket [16].

C

ANLEGGETS RENSEEVNE

Gjennomsnittlige renseverdier i perioden august 2006 til november 2007 og februar til april 2001.

Utlippskonsentrasjon og standardavvik (mg/l) Nitrogen (tot-N): 3,1 (2,1) Fosfor (tot P): 0,04 (0,02) Biologisk oksygenforbruk (BOF7): < 5 Kjemisk oksygenforbruk (KOF): <30 Bakteriellt innhold, termotolerante koliforme bakterier (TBK): 1,6 (3,0) antall/100ml. Kravet her er <100 mg/l

Nyeste data er innhentet av Lasse Vråle (2008), førsteamanuensis ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT). Eldre data er hentet fra Holte & Nybråten (2001). Sammenstilling av renseevne for seks konstruerte våtmarker. Norges Landbrukshøyskole 2001. Data er her tilrettelagt av Eli Fuglestein (2008), masterstudent ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

ØKONOMI

Tilsyn og forvaltning

I perioden vår til høst sjekkes anlegget hver 14. dag. Tekniske installasjoner som pumper sjekkes en gang per uke. Vanntrappen skrubbes også en gang i uken. Prøvetaking skjer seks ganger per år med årlig rapportering til Fylkesmannen. Øvrig hagestell, som klipping og beskjæring av busker, skjer på dugnad i samarbeid med beboere og Gamle Oslo Servicesentral. Våtmarkssystemet isoleres ikke mot frost vinterstid.

Kostnader

Etablering: Oslo kommune/EBY finansierte 80 prosent av økotiltakene utomhus. I tillegg ble grøntanlegget delfinansiert gjennom Husbanken [11]. Gårdsromsopparbeidelsen kom totalt sett på ca 2,2 mill. NOK som ble delvis dekket opp av et tilskudd på 1,4 mill. fra Norges Forskningsråd. Miljøtiltakene vurderes som lønnsomme da de høyner områdets kvalitet og, langsiktig sett, bidrar til lavere driftskostnader [13]. Drift og vedlikehold: Renseanlegget inngår som kostnad i det Usbl-tilknyttede borettslagets totale driftsbudsjett.

D

NATURGRUNNLAG OG LANDSKAP

Klosterenga Økologiboliger ligger i et fortettet område med nær tilknytning til Klosterengaparken. Områdets vegetasjon tilhører Boreonemoral sone [20].

Klima

Oslo har et mildt kystklima med varm, nedbørrik sensommer og høst. Månedsmiddeltemperatur varierer fra -6 °C i januar til 16 ° i juli. Gjennomsnittlig årsnedbør er på 700-1000 mm. Med klimaendringer forventes 3 grader høyere årsmiddeltemperatur som gir mild vinter og varm sommer. Det forventes mer årsnedbør som gir tørrere sommer, våtere høst og redusert snødekket i Osloregionen [21].

Hydrogeologiske forhold

Berggrunnen består av alunskifer som er lett forvitterlig. Alunskifer inneholder svovelkis med tungmetaller og avgir radon, og forårsaker naturlig forurensing i grunnen. Områdets løsmasser består av havavsetninger. Leire er lite permeabel og grunnvannspeilet lar seg derfor vanskelig definere. I Osloområdet er det ikke aktuelt å bruke grunnvann som drikkevannskilde. Gamlebyen får drikkevann fra Maridalsvannet [22].

Økologisk respons og oppfølging

Siden 2006 har enkelte planter spredt seg og tettet våtmarken, i tillegg har uønsket algeoppblomstring oppstått. Disse forholdene utredes i dag, og vannprøver er sendt til analyselaboratorium [23]. Uønsket algevekst har sammenheng med vannstand og tilførsel av næringsstoffer i systemet. Alger krever næring og varme. Grunn vannstand og stillestående vann kan gi økt algevekst. Luftetrapper eller andre tiltak som skaper bevegelse i vannmassene virker derved forebyggende. Vann søker alltid letteste vei. Ved for tett vekst kan vannet stuver seg opp som en kanal mellom plantene. Ved tilgroing bør plantene rives opp fra bunnen slik at det blir bedre flyt i vannmassene. Lukingen bør skje vekselvis på deler av arealet, slik at anlegget ikke fremstår som ribbet for vegetasjon [24].

Landskapsøkologi og skjøtsel

Uterommets utforming er basert på metode for økt grøntytefaktor. Dette innebærer at prosjektets økologiske integritet økes i takt med innføring av tiltak for permeabelt markdekke, grønne vegger og tak, lokal vannhåndtering m.v. Vegetasjonsbruken er preget av nyttevekster; enkelte planter har spesielle renseegenskaper mens andre virker tiltrekkende på fugl og sommerfugl. I tillegg til grasarter som er vanlig i konstruert våtmark er det innslag av fuktelskende stauder (jfr. PDF om plantene i anlegget). Vegetasjonsbruk i kvartalet med grønne vegger og tak bidrar til bedre sammenheng i grøntstrukturen i et ellers grått område, som er positivt i et landskapsøkologisk perspektiv. Økt innslag av vegetasjon virker stabiliserende på lokalklima ved å rense og fornye det lokale luftmiljøet. I tillegg bedres livsbetingelsene for fugler og insekter. Vegetasjon har, generelt sett, en trivselskapende effekt. Våtmarkssystemet og de åpne vannflatene beriker kvartalets felles uteareal, både rent opplevelsesmessig og økologisk. Hovinbekken er nærmeste vassdrag, og tilhører et av Oslos mest forurensede bekkeløp. Oslo kommune har fattet et overordnet vedtak om åpning av lukkede vassdrag. Med gjenåpningen av Hovinbekken er potensialet for bedring av vannkvalitet og utvikling av biologisk mangfold er stort [3]. Det er oppstått en viss ubalanse i systemet (jfr. punkt 3). Vedlikeholdsmanual og Forvaltning, drift og vedlikehold dokumentasjon gir få instrukser om skjøtsel av selve våtmarkssystemet. Veg Tech AB som produserer anvendte vegetasjonsmatter har heller ikke slik informasjon tilgjenglig.

Landskapsbilde og arealbruk

Gårdsrommets visuelle utforming bygger på ideen om å gjenskape et naturbilde i miniatyr. Det at terrenget er bygget opp i ulike høyder skaper en variert romløsning og er i tillegg arealsparende. Uteområdet er ment å fungere pedagogisk som småskala økosystem [11], (jfr. Figur 2). Sammenlignet med områdets tilstand før oppføringen av økologiboligene, bidrar prosjektet som helhet, positivt til øvrige bomiljø og omgivelser. Slike kompakte gråvannsanlegg opptar ikke stor plass og er svært godt egnet til å integreres i hage- og parkmiljø. Arealbruken kommer ikke i konflikt med offentlig rekreasjon eller naturvernhensyn.

SAMLET VURDERING

Åtte års drift gir et positivt bilde av systemets renseevne. Våtmarkssystem har potensial til å berike det fysiske miljøet og er godt egnet for institusjoner, turist- og hytteanlegg med tilgang til grøntareal. En rekke planter kan benyttes i slike systemer. Den naturbaserte og kjemikaliefrie rensemetoden kan kombineres med konvensjonelle og/eller andre naturbaserte rensemetoder. Våtmarkssystem som det på Klosterenga kan inngå som landskapselement i tilknytning til enkeltboliger eller husgrupper. Både kompakte løsninger som graves ned i bakken og varianter med synlig våtmarksvegetasjon finnes i markedet. Dette eksempelet viser at metoden også egner seg i urbane strøk.

Fordeler

Metoden konstruert våtmark representerer en landskapsmessig god løsning for rensing av avløpsvann. Bygårdens uterom bidrar til økt grøntareal og større sammenheng i grøntstrukturen i Oslo sentrum. Prosjektet fyller en pedagogisk funksjon og nyttes til formidling omkring mulige byøkologiske tiltak. Systemet kan vise til høy renseeffekt og bufferkapasitet i forhold til variasjon i belastning og klima. Resirkulering av næringsstoffer er mulig. Med kildeseparering av avløpsvann og innføring av vannsparende utstyr utnyttes drikkevannsressursene bedre. Sammen med innførte tiltak for takvann og regnvann, bidrar gråvannsrenseanlegget til redusert belastning på det kommunale nettet.

Ulemper

Lokal rensing av gråvann er lite aktuelt i Oslo sentrum ettersom renseanleggene tilknyttet Oslo nylig er oppgradert og har mer enn stor nok kapasitet. Uterommets vanninnretninger fungerte tilfredsstillende da anlegget ble satt i drift. I dag er vannspeilet tørt mesteparten av døgnet. I løpet av de siste to årene har det vært nødvendig å justere vannstand i anlegget flere ganger. Dette kan ha sammenheng med konstruksjonsfeil som bør utbedres. I tillegg frøs anlegget ved juletider 2007, og ble da satt ut av drift. Driftsstabilitet har altså vist seg mindre tilfredsstillende, og vedlikehold av våtmarkssystemet mer krevende enn forutsatt. Dette skyldes hovedsakelig manglende ressurser til informasjon og opplæring i etterkant av byggeprosessen.

Forbedringspotensial

Økologisk planlegging, skjøtsel og innføring av ny teknologi stiller nye krav til prosjektorganisering. FDV-plan med særlig vekt på økologisk drift bør utarbeides. For kontinuitet i prosessen, gjennomføring og oppfølging bør en tverrfaglig sammensatt kompetent faggruppe følge hele prosessen. Det er både upraktisk og uøkonomisk at tilsyn av biofileteret krever at lekeplassen graves opp med jevne mellomrom. Bedre tilgjengelighet vil øke systemets robusthet. Dette kan skje i samband med oppgradering av lekeplassen. Eventuelle kummer som må til for overvåking av biofilteret kan kles med avtagbart trelokk og nyttes som møbler og lekeobjekt. Vannsystemet i gårdsrommet og Hovinbekken skulpturpark burde ideelt sett koples sammen. Åpning av Hovinbekken, i forbindelse med utbedringer i Klosterengaparken, vil gi bedre sammenheng i blågrønn struktur. Forsøk med å lukke det lokale vannkretsløpet ble gjennomført i 2000, men Hovinbekken var for forurenset til at dette lot seg gjøre. Det er heller ikke nok overskuddsvann fra anlegget for en slik tilbakeføring. Anlegget er noe overdimensjonert av sikkerhetshensyn. Konstruerte våtmarkssystemer for rensing av gråvann kan bygges mer kompakte.

FoU behov

Planter, skjøtsel og langsiktig drift av våtmark som funksjonelt og estetisk element i uteområder.

Utmerkelser

Godt eksempel på økodesign SFT 2003 Prosjektet er dokumentert som Best practice i Catalogue of Best Practice, European Green Building Forum (EGBF) og Caddet Technical Brochure no. 170, International Energy Agency (IEA) 2002 Vinner av Nordisk Boligsamvirkes miljøpris 2000

Referanseprosjekt

Kaja studentboliger i Ås har system for kildeseparering og kretsløpsbasert håndtering av avløpsvann. Systemet ble satt i drift fra 1996. Solbyn i Dalby i Syd Sverige sto klar i 1987 som en av de første økobyene i Norden, se www.solbyn.org. Fredensgade-Hollændervejskarréen, i Kolding Danmark kan vise til en helhetlig økologisk planlegging, se www.fbbb.dk.

E

KILDER

[1] Bydel Gamle Oslo. (2007). Bydel Gamle Oslo – Årsmelding 2007. 94 s.

[2] USBL. (2000). Klosterenga Økologiboliger, USBL Oslo 2000.

[3] Vann- og avløpsetaten. (2000). Hovedplan for avløp og vannmiljø i Oslo for perioden 2000-2015. I: Nordeide, T. (red.), Oslo kommune Vann- og avløpsetaten.

[4] Jenssen, P. D. (2005). Kretsløpsteknologi - systemer for resirkulering av resursser i avløp og avfall. IMT – rapport 10/2005. Institutt for matematiske realfag og teknologi. Universitetet for miljø- og biovitenskap. 38 s.

[5] The European Parliament & The Council of the European Union. (2006). Directive 76/160/EEC. The European Union.

[6] Reed, S. C. (1993). Subsurface Flow Constructed Wetlands for Wastewater Treatment - A Technology Assessment. United States Environmental Protection Agency, 832-R-93-008: 87.

[7] Jenssen P. D., Kirkerud, J., Vråle, L. & Jonasson, S. (2000). Forprosjekt – Vann og avløp Bunnefjordsområdet. Norges Landbrukshøyskole: Institutt for tekniske fag. ITF Rapport 108/2000. 200 s.

[8] Jenssen, P. D. (2004). Decentralized urban greywater treatment at Klosterenga Oslo. I: Bohenen, H. (red.) Ecological engeneering, s. 84-86, Æneas Technical Publishers.

[9] Johansson, M. & Johansson, B. (red.). (2002). Småskalig avloppsrening: en exempelsamling, Formas – Forskningsrådet for miljö, areella näringar och samhällsbyggande. 90 s.

[10] Enova. (2003). Energihistorier: Økoboliger på Klosterenga - fremtidens boliger? www.enova.no/online database (lest 14.3.2008).

[11] Fischer, L. (2008). Intervju med Lars Fischer, Grindaker AS landskapsarkitekter MNLA, utfører av utomhusplan for Klosterenga Økologiboliger (7.3.08).

[12] Grindaker AS. (1999). Snitt Klosterenga Økologiboliger, Grindaker AS landskapsarkitekter MNLA 1999.

[13] Viken, R. (2008). Intervju med Roar Viken, utviklingssjef Usbl (11.2.08).

[14] NFK & NORVAR. (2001). VA/Miljø-blad nr. 49: Våtmarksfiltre, Norsk kommunalteknisk forening (NFK), Norsk VA-verkforening (NORVAR).

[15] Browne, W. & Jenssen, P. D. (2005). ExceedingTertiary Standards with a Pond and Reed Bed System in Norway. Water Science Technology, 51 (9): 299-306.

[16] Paruch, A., Krogstad T. & Jenssen, P. D. (2005). Reuse of wetland filter media – content of heavy metal and indicator organisms. Wastewater Ttreatment in Wetlands: Theoretical and Practical Aspects, Starbienini, Polen.

[17] Miljøbyen Gamle Oslo, Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) & Boligbyggelaget USBL. (1995). Økologiboliger på Klosterenga: Program- og utredningsfase. 24 s.

[18] Monsen, P. K. (2008). Intervju med Per Kr. Monsen, Sivilarkitekt MNLA, GASA arkitekter AS (22.2.08).

[19] Jenssen, P. D., Jonasson, S. & Heistad. (2006). Naturbasert rensing av avløpsvann – en kunnskapssammenstilling med hovedvekt på norske erfaringer. VA-Forsk rapport 20, Svenskt Vatten AB. 65 s.

[20] Moen, A. (1983). Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. [Hønefoss], Norges geografiske oppmåling.

[21] Vevatne, J. & Westskog, H. (2007). Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen, CIENS-rapport 1:2007. 97 s.

[22] Nordahl-Olsen, T. (1993). Oslo 1914 IV. Kvartærgeologisk kart M – 1:50 000, Geologiske Undersøkelse (NGU)

[23] Nilsen, T. (2008). Intervju med Tor Nilsen, arbeidsleder ved Gamle Oslo Servicesentral (7.3.08).

[24] Pernholm, S. (2008). Forespørsel til Stina Pernholm, Veg Tech AB, vedrørende skjøtsel av konstruert våtmark (10.3.08).